Frydenbø
vil skape vekst

– Jeg har et ønske om å videreføre det familieeide selskapet på bergenske hender, sier styreleder og eier Knut Herman Gjøvaag.

Gjøvaag peker på at rammebetingelser må sikre et fornuftig driftsgrunnlag for lønnsomme arbeidsplasser i tradisjonelle næringer, og samtidig stimulere til innovasjon og etablering av nye fremtidsrettete virksomheter.
- En større del av det norske næringsliv møter økt internasjonal konkurranse, noe som krever en betydelig omstillingsevne. For å lykkes må myndighetene gi rammebetingelser som bidrar til økt kostnadseffektivitet og innovasjonsmotiverende tiltak i næringslivet, sier Gjøvaag.

Formuesskatt
Formuesskatten er en av bremsene for utvikling, mener Gjøvaag.
- Jeg betaler gjerne skatt, men det ville vært bedre for verdiskapingen om formuesskatten ble fjernet fremfor at selskapsskatten settes ytterligere ned, eller sågar økes igjen, sier han.

I de siste fem årene har aksjonærene i Frydenbø betalt 32 millioner kroner i formuesskatt og skatt på utbytte, for å kunne betjene formuesskatten. Bedriftene har i tillegg betalt selskapsskatt på 28 millioner kroner, i tillegg til arbeidsgiveravgift, pensjoner, forsikringer og annet. 
- Formuesskatt rammer privateide norske bedrifter, og de aller fleste må ta utbytte for å kunne betjene den. Inntjening er allerede beskattet gjennom selskapsskatt, og med formuesskatt og skatt på utbytte, som både bedrifter og aksjonærer må betale, snakker vi i realiteten om en trippelbeskatning, sier Gjøvaag. 

Han er skuffet over at den sittende regjering har senket satsen på formuesskatt marginalt, samtidig som skatteprovenyet er utvidet betydelig. Dette har medført at formuesskatten faktisk har økt og ikke sunket som har vært regjeringens målsetning. Formuesskatt påvirker også konkurranseevnen for norske bedrifter, ettersom utenlandske foretak ikke betaler denne skatten.

Stabilitet og langsiktighet
Frydenbø Gruppen har også utfordringer knyttet til rammebetingelser for de enkelte divisjonene innen eiendom, industri og bil.
- Et felles anliggende for alle disse er å få stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet, sier Gjøvaag.

Innenfor eiendom er det særlig lav kapasitet i Bergen kommune som gjør byggesaker og plansaker til en stor utfordring. Når det gjelder byutvikling, fører bygging av bybanen mot Fyllingsdalen til at store næringsarealer forsvinner. Med lite tilgang i Bergen kommune på tilsvarende arealer, er det et alternativ å flytte deler av virksomheten til andre kommuner.

Gjøvaag har også noen refleksjoner om stimulerende tiltak.  
- Det er viktig å styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom målrettet tilrettelegging av virkemidler i tidlig fase i bedriftens eller prosjektets utvikling. Digitalisering og ny teknologi blir en hovedutfordring for en rekke bedrifter og arbeidsplasser. 

Derfor må vi styrke det teknologiske forskningsmiljøet i nært samarbeid med næringslivet, og motivere til økt samhandling og nettverksbygging mellom næringsliv og kompetanse- og forskningsmiljø, sier Gjøvaag.

Frydenbø Gruppen er klar for selv å ta en rolle i dette.
- Vi må selv i større grad tilrettelegge for kompetanseutvikling i egen virksomhet gjennom lærlingeordninger og andre tiltak. Vi ønsker et bedre samarbeid både med videregående skoler og med høyere utdanning, sier Gjøvaag.
 

 

Fakta Frydenbø Gruppen

• Frydenbø Group er et familieeid konsern etablert i 1916
• Gruppen har virksomhet innen fire forretningsområder: Bil, Marine, Eiendom og Maritim Industri. 

”Bergen Næringsråd samler folk for å bygge vestlandsregionen, og det er jo i Bergen jeg vil bo. Så klart skal jeg være med på det!” 

Marianne Wik Sætre, direktør for innovasjon og digitale kanaler Fana Sparebank

 

---

Lokale utfordringer

Bedre rammevilkår kan bidra til større verdiskaping og flere arbeidsplasser i regionen vår. Utfordringene som Frydenbø Gruppen står overfor, gjelder for mange bedrifter.

Eiendom
Kapasitet hos kommunen både på byggesak og plansaker er en stor utfordring. Mange opplever at saksbehandler verken svarer på epost eller telefon.
-Hovedproblemet med plansaker er først og fremst mangel på forutsigbarhet og behandlingstid. Kommunen har utsatt Kommuneplanens arealdel (KPA) flere ganger, mens saksbehandlere i planavdelingen benytter forslag i ny KPA som om de er vedtatt, sier Knut Herman Gjøvaag. 

Industri
Tilgang på kompetanse fra utdanningsinstitusjoner er viktig. Det gjelder også støttetiltak for «grønn» omstilling og tekniske løsninger som kan styrke vår posisjon i konkurranse med andre regioner. Sentrale aktører her er for eksempel Enova, Innovasjon Norge, NAV, Giek, SkatteFUNN.

Bil
For en bilforhandler er tilgang på regulert areal for næring og næringsparker med fornuftige prisnivåer svært aktuelt. En hel bransje, og også andre bransjer, blir regulert bort fra Minde når Bybanen mot Fyllingsdalen bygges.  
-Det er lite tilgang på areal i Bergen, og det er fristende å flytte deler av vår virksomhet til nabokommuner med større arealer og lavere priser. Bompenger er også en kostnad som har økt betydelig de siste par år. Flere burde vært skjermet med makspriser slik taxinæringen har, sier Gjøvaag.

---

 

 

Vil ha bedre kapitaltilgang

Et utvalg med Aksel Mjøs fra NHH som leder har levert en rapport til Regjeringen om kapitaltilgang for norsk næringsliv. Bergen Næringsråd følger opp initiativet.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at norsk næringsliv i hovedsak har god kapitaltilgang, men rapporten peker på svakheter og flere muligheter for forbedringer. Det største hullet i kapitaltilgang gjelder for venture-bedrifter som skal skalere. Her er tilgangen til kapital relativt begrenset av flere årsaker.

Bergen Næringsråd har etablert fire arbeidsstrømmer som skal vurdere ulike sider ved rapportens forslag. Dette vil danne grunnlaget for et høringsnotat, og også være retningsgivende for næringsrådets policy på området.
- Vi er svært glade for at denne rapporten er kommet og håper den får en solid behandling som kan utformes i konkrete tiltak, sier Geir Mikalsen i Bergen Næringsråd, som leder arbeidet med rapporten. 

Et utvalg ledet av Aksel Mjøs foreslår at formuesskatten fjernes.

I tillegg til venture-kapital, er pensjonskapital, bankreguleringer og skatt viktige saker.
- Rapporten foreslår å fjerne formuesskatten. Det støtter vi fullt ut, og det er noe har jobbet for lenge. Formuesskatten er konkurransevridende til fordel for utenlandsk eierskap, den rammer urimelig private bedrifter med negativ bunnlinje, og i realiteten medfører den en trippelbeskatning fordi bedrifter allerede har betalt selskapsskatt, sier Mikalsen.

I forhold til venture-kapital er tilveksten av nye oppstartsselskaper like stor i Norge som i våre naboland. Utfordringer ligger i at norske selskaper i samme grad klarer å skalere et høyt nok antall selskaper for global vekst, og vi er særlig svake på teknologibedrifter. Å stimulere til å bedre et øko-system for venture-kapital og kompetent kapital er en viktig del av det pågående arbeidet.