Bompenger og veibruksavgiften gir statlige inntekter på om lag 37 milliarder kroner. Det betyr at staten krever inn rundt 80 øre for hver kilometer vi kjører. Uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering, etableres det stadig nye bomringer. Det er de samme brukerne som rammes hver gang: Næringstransport, småbarnsforeldre og arbeidstakere som ikke bor i bykjernen. 

Europas første bomring ble etablert i Bergen for 32 år siden. Hensikten var å gi byen et tjenlig veinett. I Bergen og andre norske storbyer er det nå akseptert at nye bompengepakker skal dekke kollektivtransport og gang– og sykkelveier, i tillegg til å finansiere den aktuelle veistrekningen hvor pengene kreves inn. Den som kjører én kilometer på den nye veien, betaler gjerne like mye som den som kjører ti kilometer. 

Et stort flertall av partiene på Stortinget åpner for at bompengeordningen bør erstattes av veiprising. Også Høyre har vedtatt å utrede veiprising. Regjeringen har ikke vært svært entusiastisk, men en utredning av veiprising for tyngre kjøretøy er på vei.

Fra 2019 vil Bergen ta inn 1,5 milliarder kroner årlig i bompenger. Den nye pakken i Oslo gir 4000 millioner kroner, i Stavanger 1400 millioner kroner. Det gir betydelige inntekter når staten betaler 50 prosent gjennom de nye byvekstavtalene. 
– Men bompenger er en forhistorisk finansieringsmodell. Veiprising er rett og slett mer rettferdig, mer forutsigbart, og til og med mer inntektsbringende, sier Atle Kvamme, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.

Veiprising er satellittbasert, der bilturen registreres med en fast pris pr. kilometer, f. eks 1,50 kr.
– Men det skal skilles mellom diesel-, bensin-, elbil og EuroVI-biler med ulike satser, og gjerne med ulik pris i rushtid, på kveldstid og i helgene. 

– Hva med hensynet til personvernet?
– I Norge har vi tradisjonelt vært svært redd for «overvåking» og derfor vært naturlig skeptiske til slike nyvinninger. Med dagens teknologi er det fullt mulig å registrere hvilken type vei du har kjørt på, uten å få vite hvor du har kjørt. Den type registrering er uansett langt mindre enn sporene vi daglig etterlater oss på nettet gjennom bruk av mobiltelefonen og kjøp med betalingskort, svarer Atle Kvamme.

Veibruksavgifter er særavgifter som skal dekke de eksterne kostnadene som bilbruk medfører. Dette er kostnader bilførerne påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. Veibruksavgifter legges som hovedregel på drivstoff.

Bompenger er en avgift som betales av bilister for bruk av veier, tunneler og broer. Bompenger er en finansieringsmodell der brukerne av veien betalte en avgift hver gang de passerer et betalingspunkt. I den senere tid har det blitt vanlig at bompenger også brukes til kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier.

Veiprising skal gjenspeile de reelle kostnadene en bilist påfører samfunnet ved bruk av en bestemt vei på et bestemt tidspunkt. De viktigste kostnadene er køer og forsinkelser som påføres andre, støy, forurensning og ulykker. Prisene skal påvirke bilistene til å endre adferd. Veiprising vil gi en mer rettferdig økonomisk belastning enn bompenger, men reiser problemstillinger knyttet til personvern.